Dag fire - fra Denver til fjells

Dag fire, mandag, startet med mild øresus etter konserten dagen før og en frokost på utsøkte Corner Bakery på, eh, hjørnet på hotellet. Planen for dagen har vært å kjøre opp til Rocky Mountains National Park, en kjapp kjøretur på kanskje et par timer, og ta en kort fottur der på ettermiddagen. Det passet derfor å ta en liten omvei via Mt. Evans, et 4348 meter høyt fjell med bilvei helt opp. På toppen er det et teleskop og en nedbrent restaurant, selvfølgelig.

Det er flott med en så tilgjengelig fjelltopp, men ikke så spesielt imponerende å ta seg opp med bil når vi kjørt forbi syklister på vei opp. Og dem var det oppsiktsvekkende mange av en mandag formiddag. Det ble noe fabling i bilen om vi ville greid å sykle opp de nærmere 3000 høydemetrene, kanskje med noe mer trening. Etter vi gikk ut av bilen for å bestige de siste femti meterne til fots, så ble det klart at en sykkeltur opp ville vært klin umulig. Høyden gjorde oss lightheaded, svimle og tungpustet med en gang. Vi ville vært sjanseløse, all respekt til syklistene. Men vi fikk i allefall den samme, vanvittige utsikten der vi vimstet rundt på toppen.

Dagens nedtur, hehe, skjedde på vei ned fra fjellet, da Pål kom på at tweedjakken, med passet i lommen, ble liggende pent igjen på hotellet i Denver. Dette var jo som fortjent siden han, som den reiseamatøren han er, hadde hengt jakken i garderobeskapet. Dette er jo å be om trøbbel og han skulle fått uker med tyn om ikke noen andre hadde gjort akkurat det samme. Så fram og tilbake er like langt pluss rushtrafikk og den gode tiden vi en gang hadde ble brukt til irritasjon og bekymring. Hva gjør vi med Pål uten pass, setter ham igjen? Heldigvis ordnet det seg for snille gutter og alt var tatt vare på på hotellet.

Så etter dette intermessoet kom vi oss, omsider, til Estes Park ved Rocky Mountain National Park. En liten dorf med 5800 innbyggere, som kun er der for turisme. Og her, ved Comfort Inn, kom dagens virkelige opptur der en myte, mer omstridt og betvilt enn Loch Ness monsteret, Yeti og alien abductions tilsammen, åpenbarte seg i fullt dagslys. Rasteplassgrillen! Skeptiker Lars ble tydelig oppgitt og forvirret over det han så. Og hn sliter fremdeles med nattesøvnen der han kaster seg fra side til side i sengen, svetter og mumler "nei, nei, det er ikke mulig, why?..how?".

Dagen ble avsluttet med en tur inn til sentrum og den lokale anbefalingen i yelp.com, Smokin' Dave's BBQ and Tap House. Mye folk og bra navn var lovende, desverre fulgte ikke maten helt opp. Men det var slett ikke ille, og vi fikk nok mat..