Hva gjør man når man etter ca. ett døgns reise finner ut at man er fysisk ute av stand til å sove lenger enn til klokka 7 AM, uansett hvor trøtt man egentlig er? Jo, man blogger selvsagt.
Dette blogginnlegget skrives fra the lap of luxury, aka Westin Hotel Denver. Der ser det sånn ut:
For min del startet USAturen kanskje noe i overkant tidlig, siden jeg valgte å ta toget ut til Gardermoen kl. 0030. Ulempen med det er at man ender opp med å tilbringe ca. fire herlige timer på en nattestengt flyplass før man får sjekket inn. Fordelen er at man kan late som om man er med i et bilde av Edward Hopper, eller et album av Tom Waits:
Dette blogginnlegget skrives fra the lap of luxury, aka Westin Hotel Denver. Der ser det sånn ut:
Ja, det er hardt å reise på ferie. Spesielt til USA. Jeg skal ikke kjede dere med detaljene... Vent litt, hvem tror jeg at jeg lurer? SELVSAGT skal jeg kjede dere med detaljene!
For min del startet USAturen kanskje noe i overkant tidlig, siden jeg valgte å ta toget ut til Gardermoen kl. 0030. Ulempen med det er at man ender opp med å tilbringe ca. fire herlige timer på en nattestengt flyplass før man får sjekket inn. Fordelen er at man kan late som om man er med i et bilde av Edward Hopper, eller et album av Tom Waits:
Etter å ha ryddet opp i noe billettrot KLM hadde sørget for var det klart for veldig, veldig mye flyving. Først til Amsterdam, der jeg møtte Arild (som kom presis) og Lars (som ikke gjorde det). Deretter fulgte åtte timers fly til New York (JFK), et 3-timers opphold der før det var klart for en ny firetimers flytur til Denver, Colorado. (Ja, der ja.) Etter å ha hentet bilen kjærte vi inn til hotellet, og sjekket inn ca kl. 20 lokal tid (dvs. kl 28 norsk tid)
På denne lange turen har vi lært følgende:
- Arild skal aldri, aldri velge hvilken kø man skal stå i.
- Delta Airlines har kanskje verdens verste kaffe.
- Lars er flink til å komme i prat med damene.
I tillegg har de et rikt og variert dyreliv på JFK:
Men alt dette er egentlig bare en introduksjonstekst, for å komme fram til poenget. Så uten videre dikkedarier har jeg, mine damer og herrer, den store (bokstavelig talt) ære å presentere...
The Kembo
Vekt: ca. 2,5 tonn
Motorulyd: Minimal
Bagasjeplass: Latterlig stor
Komfortnivå: Astronomisk
Mannskap:
Arild - Kaptein, GPS-forvalter og NATO-liaison
Lars - Kopilot, bookingansvarlig og vinkonsulent
Pål - Designated back seat driver, kronikør og Dee Snider-spotter.
May she serve us well!
It's the Enclave, again! Grattis, den er jo et trivelig bekjentskap. Have fun, and keep us posted :)
SvarSlettYep, da vi ble tilbudt å oppgradere til Enclave var det ikke mye tvil...2011-modellen ser omtrent akkurat likedan ut. Varm i hjerterota da vi satte oss inn. OUR PRECIOUS!!
SvarSlettHei! En meget spennende reiserute! Tillater meg å komme med tre små forslag langs veien (om dere ikke allerede har lagt dem inn i planen):
SvarSlett1) Ved "Four Corners" (Utah, Colorado, Arizona, New Mexico) ligger "Mesa Verde", gamle indianske klippelandsbyer. Verdt et besøk.
2) Like utenfor byen Page ved Lake Powell ligger "Antelope Canyon". Den ligger på reservat og er kun tilgjengelig via arrangert tur som starter i Page, men den er verdt det.
3) Før dere kommer til inn Zion fra den enden dere kommer ligger "Coral Pink Sand Dunes". Også verdt en kort liten detour.
Have fun!
Hei Rune!
SvarSlettNei, hadde ingen av forslagene dine lagt inn - og alle tre forslagene virker veldig bra! Eneste problemet kan være tidsaspektet siden vi har planlagt å kjøre 88 mil den dagen vi kjører fra Lake City, CO til Zion - så tror ikke vi har tid til alle tre. Vi får se hva vi får skviset inn. Takker og bukker :)