Jeg tror jeg var forberedt på ganske
mange mulige ting i forkant av denne kembo-ferien. En ting jeg ikke
var helt klar over var at reisekameratene er shopoholikere. Seriøse
shopoholikere. Se for dere noe sånt, bare med mer
testosteron. Så i tillegg til at Denveroppholdet har bydd på
fantastisk mat, herlig vær, hotelluksus, masse deilig øl og heftig
musikk (mer om det senere), har det også inneholdt lengre
shoppingsesjoner enn jeg har gjennomgått på leeeenge.
Det startet lørdag (altså vår første
hele dag i USA) med en deilig gåtur i strålende sol – noe som
helt klart passet enkelte vandrere bedre enn andre:
Turen endte på REI, det vil si et gigantisk mekka for alle friluftsinteresserte. Der var vi et par timer. Arild og Lars brukte mye penger, jeg kjøpte et par sko.
Men det var ikke nok. Derfor satte vi oss inn i The Kembo for å kjøre til Outlet 2-3 mil utenfor sentrum. For dem som ikke vet hva Outlet er, så er det hva du ville fått om du tok et gigantisk kjøpesenter og bygde det om til en landsby. Og så gjorde det litt større. Da vi kom dit så vi slik ut:
Da vi dro så det slik ut:
Jeg kjøpte ei dry-fit-T-skjorte (noe Lars og Arild maste lenge på at jeg absolutt trenger til fjellturene). Lars og Arild kjøpte HELE VERDEN.
Men vi har ikke bare shoppet altså. Vi har også vært på ølfestival i strålende solskinn. Mikrobryggeriet Great Divide hadde 18-årsjubileum lørdag, og feiret med en kembofest. Inngangen kostet 25$. For det fikk vi litt mat, vi fikk hørt noen OK lokale band, og vi fikk tylle i oss så mye av deres svært gode øl vi rakk på fire timer. Det var...helt OK.
Vi har også spist latterlig god mat på Rioja og Tag, men det skal Lars og Arild få lov til å si mer om siden de er ca hundre ganger mer mat- og vinsnobbete (alternativt: mat- og vinkyndige) enn meg.
Noe av det morsomme med slike turer som dette er når man kommer over uventede hendelser. Lørdag la Arild merke til en plakat på en husvegg som annonserte en konsert. Det viste seg at de gamle industrial-heltene i Ministry skulle ha konsert i Denver søndag kveld, med Overcasters og Blackburners som support. Jeg hadde stor sans for Overcasters, spesielt trommisen. Lars falt for Blackburners, spesielt sceneshowet (kvalitetsnivå på filmen: 0,5/10):
Ministry var et morsomt gjensyn. Bandet (som per i dag omtrent bare er nye folk) er bunnsolid og rocker hardt. Frontmann Al Jourgensen derimot, er... et vrak. La oss si det slik at han ikke er noen god reklame for en livsstil fylt av dop og alkohol. Men han digger Occupy Wall Street og hater hater hater George Bush, det skal han ha.
Nå venter Rocky mountains og fjellvandring.
Trillekjølebag!!!!
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SlettÅ, Start import!
Slett