Matnerding: Rioja rocks!

Advarsel!
Er du ikke matnerd, er dette innlegget sikkert like interessant som å se maling tørke. Antatt publikum: Lars, Arild og Håken.

Som Pål antydet i sitt blogginnlegg fra Denver, er hans kunnskapsnivå på mat- og vinfronten så katastrofalt dårlig at skriving om det må overlates til andre. Vi begikk den ultimate kardinalsynd i matbloggeverden ved at vi glemte å ta bilder - doh. Særlig på vinfronten gjør det saken adskillig vanskeligere, og det visuelle er jo også en viktig del av et ordentlig måltid.

Jeg hadde funnet frem til Rioja restaurant via yelp.com, en genial webside med brukeranmeldelser av alt mellom himmel og jord i selv den minste lille dorf i USA. I tillegg anbefalte den trivelige jenta jeg møtte på flyet Rioja som den beste restauranten i Denver, og da ble valget enda enklere.

Restauranten driver som navnet antyder med mat fra Middelhavsregionen. Kan vel ikke si at det bare var spansk mat, men det er helt greit når nivået var så høyt som dette.

Lokalet så slik ut:



Jeg og Arild fattet med en gang interesse for ordene "tasting menus available, please inquire with your server". Vi bestilte en femretters fra vår kelner Todd, som vi etter hvert ble riktig så gode venner med. Han fikk med seg den tilnærmet komplette lista med Påls allergier, og forsikret oss om at det var nema problema. Jeg og Arild bestilte selvsagt en tilhørende vinpakke, mens Pål ikke har blitt riktig voksen ennå og holdt seg til whiskey og vann.

Den første retten av en duo bestående av slow cooked pulled pork med en bønnepuré med spanskinspirert curry, samt thaiinspirerte kamskjell. Den spanske vinen (albarino) ble gjenstand for litt diskusjon mellom meg og Arild. Jeg mente karrien tok livet av vinen og sødmen relativt effektivt, mens Arild mente kamskjellene ble for søte. Artig at vi var såpass uenige egentlig (selv om jeg seff hadde rett). Uansett var svinet helt strålende, ingen av oss kunne finne en eneste feil med det. Amerikanerne kan virkelig kunsten med langkokt mat. Kamskjellene var også veldig, veldig bra. Alt utført til det perfekte.

Neste rett var en av de bedre salatene jeg har fått, med avocado, sitrusvinaigrette, sopp, geitost og litt til. Sitrusvinaigretten og geitosten komplementærte hverandre tilnærmet perfekt. De andre ingrediensene blandet seg også sammen i munnen uten å konkurrere med hverandre. Husker dessverre ikke vinen her. Her hadde Pål glemt å si fra om sin allergi mot avacado, så han fikk en helt grei ruccolasalat i stedet. 

3. rett var nok et høydepunkt - tortellini fylt med artisjokker. Tilbehøret var artisjokkraft, geitost og trøffelessens. Et aldeles strålende eksempel på hvordan enkle smaker kan kombineres hvis man har nok respekt for gode ingredienser. Vinen (som jeg igjen ikke noterte navnet på) var fra et mindre kjent spansk distrikt, og matchet retten perfekt.Signaturretten til kokken, og det er lett å forstå hvorfor.

4. rett var grillet laks med spennende tilbehør: bouchotmuslinger, posjerte artisjokkhjerter og saffron orange nage (så vidt jeg kan se en slags saus redusert ned med kraft, vin, olje, krydder og appelsin). I tillegg tok kelneren en sjanse med å servere en italiensk rødvin (som jeg igjen ikke husker, the shame) til. Dessverre gikk ikke eksperimentet helt i boks, og han kom med en pinoit noir fra Napa Valley i stedet. Fortsatt ikke 100%, men ok. Retten i seg selv var nok måltidets dårligste, evt minst bra - det var fortsatt absolutt ikke dumt.

5. rett var Pål sin favoritt: grillet ytrefilet med bønnepuré, fava og garabanzobønner og Bordelaisesaus (++). Helt perfekt grillet, med en skikkelig bra sear på kjøttet og perfekt rått i midten - men likevel med en aldeles fabelaktig struktur hele veien gjennom. Til dette fikk vi en italiensk rødvin, igjen ukjent for meg. Til forskjell fra den forrige italianeren var dette en perfekt match til det møre kjøttet og den kraftige sausen og bønnepuréen. Kelneren noterte ned navnet, men den lappen finner jeg selvsagt ikke igjen...det hadde neppe hjulpet mye, i det det bare ble produsert 1000 flasker i året.

Vi måtte jo selvsagt avslutte herlighetene med dessert. Valget falt etter Todds anbefaling på minibeignets fylt med søt geitost fylt med fiken og en portvinsreduksjon, paret med en ruby portvin. Portvinen var så som så til, men beignetene var aldeles strålende og definitivt i min topp 5 beste desserter ever. En perfekt avslutning på et superb måltid.

Det ble litt diskusjon om hva som var beste rett, mitt valg falt lett på første forrett. Svinekjøttet (som var stekt over natta) var bare helt absurd mørt, og kamskjellet var også en meget spennende variant som matchet vinen veldig godt. Alt i alt var vi alle veldig, veldig fornøyde med turens første gourmetmiddag - den første av opptil mange!